header

Slåttetrommen kom først til Norge som et militærinstrument trolig på 16-1700 tallet.
Slåttetrommen er utgantspunktet lik de gamle militærtrommene selv om det ble laget mange forskjellige variasjoner
rundt i de forskjellige bygdene i landet.

Trommen som instrument og tamburene (trommeslagerne) som utøvere var spredt i hele landet siden alle militære
avdelinger hadde tamburer.

Trommen var også benyttet som sivilt instrument som varslet f.eks. bystyremøter bryllup i de store byene, eller brann.

I festlige lag skulle det være musikk og dans.
Siden trommeslagere og trommene var spredt over hele landet ble de
selvfølgelig en del av folkelige kulturen.

Musikalske uttrykksformer var de norske slåttetradisjonene og resultatet ble slåtterytmer uttrykk på tromme
kombinert med den underliggende virvelen fra militærsignaltradisjonen. 
Etterhvert ble trommen svært populært.

Og i enkelte deler av landet var det selvfølge å ha en god tambur i bryllup. Slåttetradisjonen holdt seg lengst på vestlandet og særlig på Fusa, OS og på Sotra. 
De siste bryllup man kjenner til at det ble brukt bryllupstambur var rett etter andre verdenskrig.

Slåttetradisjonen fikk sin renessanse på 1990-tallet og det er idag flere trommeslagere som benytter seg av
tradisjonsstoffet ved forskjellige konserter og i diverse anledninger.

De fremste tradisjonsbærere av "Sundvor-tradisjonen"
(etter trommeslått - innsamlerern Johannes Sundvor som samlet trommeslåtter fra ca. 1900-1930) er Eirk Sundvor,
Carl Haakon Waadeland, Birger Mistereggen, Rolf K. Seldal og Sindre Sætre.

Carl Haakon Waadeland ga i 1991 ut læreboka "trommeslåtter - en trommeslagers skattesiste"
med tilhørende kasset (senere en cd)

Rolf K. Seldal har også gitt ut en lærebok i slåttetrommeslåttspill som heter "Hvordan lære tradisjonelle trommeslåtter"